![\"\"](\"https:\/\/7hi7.com\/nb-no\/wp-content\/uploads\/sites\/215\/2022\/01\/Maslow_hierarchy_of_needs.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nMaslows behovspyramide<\/h2>\n\n\n\n
Maslows behovspyramide er den mest kjente teorien blant behovsteoriene, utviklet av den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow i 1943. Den s\u00f8ker \u00e5 finne frem til grunnleggende behov som kan forklare v\u00e5r atferd og motivasjon.<\/p>\n\n\n\n
Hans p\u00e5stand er at behovene m\u00e5 oppfylles nedenifra i pyramiden. Maslow oppfattet de tre nederste niv\u00e5ene som s\u00e5kalte mangelbehov som oppst\u00e5r n\u00e5r organismen mangler noe. Disse manglene eller behov virker som drivkrefter for prosesser som foreg\u00e5r inntil behovet er dekket. Disse behov kalles ogs\u00e5 for hom\u00f8ostatiske ettersom de oppst\u00e5r n\u00e5r personens hom\u00f8ostase\/likevekt er forstyrret, og forsvinner n\u00e5r likevekten er gjenopprettet. De to \u00f8verste niv\u00e5ene ans\u00e5 Maslow for \u00e5 v\u00e6re fylt med vekstbehov. Mangelbehovene kan mettes og p\u00e5 den m\u00e5te st\u00e5r de i motsetning til de to \u00f8verste behovsplan som ikke kan mettes. Mangelbehovene er normalt de sterkeste og det betyr at behovene for selvhevdelse og for selvrealisering tr\u00e5r i bakgrunnen hvis ett eller flere av mangelbehovene ikke er dekket. Derimot er det f\u00f8rste trinnet i vekstprosessen \u00e5 utvikle god selvrespekt og f\u00e5 anerkjennelse fra andre. Prestisje og suksess er sentrale behov i vekstmotivene.<\/p>\n\n\n\n
Fysiologiske behov<\/h2>\n\n\n\n
Det nederste niv\u00e5et i behovspyramiden er de viktigste behovene som vann, mat og husly, men ogs\u00e5 behov for s\u00f8vn, fysisk bevegelse og eliminasjon (at kroppen kvitter seg med avfallsstoffer). Det er kort og godt behovet for opprettholdelse og forsvaret av det fysiske legemet. F\u00f8rst n\u00e5r disse behovene er dekket melder behovene p\u00e5 det neste planet seg. Hvis man er sv\u00e6rt sulten eller t\u00f8rst tenker man ikke p\u00e5 noe annet, og man er heller ikke motivert for \u00e5 f\u00e5 tilfredsstilt andre behov.<\/p>\n\n\n\n
Trygghet<\/h2>\n\n\n\n
Det neste niv\u00e5 rommer de sikkerhetsmessige og f\u00f8lelsesmessige n\u00f8dvendigheter som sikkerhet, opplevelse av trygghet, beskyttelse, stabilitet og orden. F\u00f8rst n\u00e5r behovene p\u00e5 f\u00f8rste og andre plan er tilfredsstilt kan man interessere seg for de p\u00e5 neste plan.<\/p>\n\n\n\n
Sosiale behov<\/h2>\n\n\n\n
Her finner man de sosiale behov for fellesskap, kj\u00e6rlighet, vennskap, for \u00e5 kunne h\u00f8re til eller ha et forhold til enkeltpersoner eller grupper. Det er ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 f\u00f8le seg akseptert av b\u00e5de sine n\u00e6re omgivelser, familie, naboer og arbeidskolleger, men ogs\u00e5 som borger i samfunnet. Og som individ i sin egen spirituelle eksistens.<\/p>\n\n\n\n
Respekt og anseelse<\/h2>\n\n\n\n
P\u00e5 dette niv\u00e5et dreier behovene for aktelse, selvrespekt, selvtillit, anerkjennelse, status og verdighet. Disse behovene blir f\u00f8rst p\u00e5trengende n\u00e5r behovene p\u00e5 de tre lavere niv\u00e5ene er tilfredsstilt. Dette niv\u00e5et har stor betydning for n\u00e6ringslivet. \u00c5 gi arbeidere anerkjennelse for sitt arbeid, s\u00e6rlig n\u00e5r det er utenfor sine formelle plikter, er enkel, men sv\u00e6rt effektiv psykologi.<\/p>\n\n\n\n
Behov for selvrealisering<\/h2>\n\n\n\n
P\u00e5 det \u00f8verste niv\u00e5et har man krefter til \u00e5 f\u00e5 dekket behovene for \u00e5 virkeliggj\u00f8re sine m\u00e5l, \u00e5 realisere medf\u00f8dte eller senere ervervede evner, \u00e5 oppn\u00e5 opplevelser som kjennes som h\u00f8ydepunkter eller \u00e5penbaringer. De som har f\u00e5tt dekket behovene p\u00e5 de fire forg\u00e5ende niv\u00e5er er mennesker med skapende arbeid som s\u00f8ker utfordringer og har trang for \u00e5 utvikle og bruke sine evner.<\/p>\n\n\n\n
https:\/\/no.m.wikipedia.org\/wiki\/Maslows_behovspyramide<\/a><\/p>\n\n\n\n Jeg anbefaler musikkvideo-klipp online (YouTube.com) – index: 7hi7.com\/music<\/a>, o5go.com<\/a>, 12R.TV\/music<\/a>, 0-zz.com<\/a><\/p>\n\n\n\n nordisk spr\u00e5k<\/p>\n\n\n\n Norsk er et nordisk spr\u00e5k som er offisielt spr\u00e5k i Norge og morsm\u00e5l til rundt 90 % av befolkningen[2] (i 2012 morsm\u00e5l til omtrent 4 320 000 personer[3])[1]. Det snakkes ogs\u00e5 av over 50 000 norsk-amerikanere i USA, spesielt i Midtvesten. Norsk, svensk og dansk utgj\u00f8r sammen de fastlandsnordiske spr\u00e5kene, et kontinuum av mer eller mindre innbyrdes forst\u00e5elige dialekter i Skandinavia.[4] Norsk kan f\u00f8res tilbake til de vestnordiske dialektene av norr\u00f8nt, som ogs\u00e5 islandsk og f\u00e6r\u00f8ysk har utg\u00e5tt fra, men avstanden til disse \u00f8ynordiske spr\u00e5kene er i dag langt st\u00f8rre enn avstanden til de \u00f8stnordiske spr\u00e5kene dansk og svensk. Det er vanskelig \u00e5 avgrense norsk mot svensk og dansk etter rent spr\u00e5klige kriterier; i praksis kan moderne norsk sies \u00e5 v\u00e6re de skandinaviske dialekter og standardspr\u00e5k som har geografisk tilknytning til Norge.<\/p>\n\n\n\n Norsk rettskrivning ble fra senmiddelalderen delvis erstattet av dansk skriftspr\u00e5k. Sent p\u00e5 1800-tallet oppstod landsm\u00e5l, senere nynorsk, som et alternativt skriftspr\u00e5k basert p\u00e5 flere norske dialekter. Dette gav st\u00f8tet til den norske spr\u00e5kstriden, en langvarig strid mellom tilhengere av de ulike m\u00e5lformene og rettskrivningene. Rundt 85\u201390 prosent bruker i dag bokm\u00e5l som sitt viktigste skriftspr\u00e5k, mens resten bruker nynorsk. I 2019 hadde 87 % av elevene i grunnskolen bokm\u00e5l som m\u00e5lform.<\/p>\n\n\n\n https:\/\/no.m.wikipedia.org\/wiki\/Norsk<\/a><\/p>\n\n\n\n land i Nord-Europa<\/p>\n\n\n\n Kongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg, nordsamisk: Norgga gonagasriika, lulesamisk: Vuona g\u00e5n\u00e5gisrijkka, s\u00f8rsamisk: N\u00f6\u00f6rjen g\u00e5nkar\u00efjhke) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest p\u00e5 Den skandinaviske halv\u00f8y. Geografisk sett er landet langt og smalt. P\u00e5 den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter, i tillegg til fastlandet, Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske omr\u00e5dene omfatter Norge et landareal p\u00e5 385 000 km2 og har et innbyggerantall p\u00e5 dr\u00f8yt fem millioner (2016). Fastlands-Norge grenser i \u00f8st til Sverige, i nord\u00f8st til Finland og Russland.<\/p>\n\n\n\n Norge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Erna Solberg (H) siden 2013 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative niv\u00e5 under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske omr\u00e5der. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom E\u00d8S-avtalen tette b\u00e5nd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har v\u00e6rt med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europar\u00e5det, OSSE og Nordisk r\u00e5d, og er i tillegg til disse medlem av E\u00d8S, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n https:\/\/no.m.wikipedia.org\/wiki\/Norge<\/a><\/p>\n\n\n\n 7hi7.com<\/a> – 12R.tv \u274c\ufe0f\u2705\ufe0f<\/a><\/p>\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Lykke f\u00f8lelse, medgang eller skjebne Lykke er en dyp glede eller f\u00f8lelsen av dette. Lykkebegrepet er brukt innen filosofi, religion og psykologi, men definisjonene, innholdet og forst\u00e5elsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan ogs\u00e5 bety flaks, medgang eller heldig skjebne. FNs \u00abIndeks for menneskelig utvikling\u00bb brukes p\u00e5 samme m\u00e5te som bruttonasjonalprodukt for \u00e5 m\u00e5le velstand og velferd i ulike land. Disse indikatorene kan ogs\u00e5 tolkes som et uttrykk for \u00e5 m\u00e5le lykke. […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-1","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nb-no"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/7hi7.com\/nb-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/7hi7.com\/nb-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/7hi7.com\/nb-no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/7hi7.com\/nb-no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/7hi7.com\/nb-no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/7hi7.com\/nb-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":49,"href":"https:\/\/7hi7.com\/nb-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1\/revisions\/49"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/7hi7.com\/nb-no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/7hi7.com\/nb-no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/7hi7.com\/nb-no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Norsk<\/h2>\n\n\n\n
Norge<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\n