metode for anskaffelse av objektiv kunnskap<\/p>\n\n\n\n
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk unders\u00f8kelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan b\u00e5de metoder og observasjoner skal forst\u00e5s. Moderne vitenskap deles ofte i naturvitenskap, som er studiet av den materielle verden, samfunnsvitenskap, som studerer folk og samfunn, og formell vitenskap, som logikk og matematikk.[1] De formelle vitenskapene regnes ikke alltid med ettersom de er basert p\u00e5 en metodikk som ikke baserer seg p\u00e5 empiri og observasjoner. Fagfelt som bruker vitenskap, som medisin eller ingeni\u00f8rfag, regnes som anvendt vitenskap.<\/p>\n\n\n\n
Vitenskap bygger p\u00e5 ideen om at verden kan forst\u00e5s ved hjelp av en kombinasjon av rasjonelle og empiriske framgangsm\u00e5ter, og har v\u00e6rt beskrevet som \u00aben kreativ prosess som handler om \u00e5 frembringe ideer og resonnementer, mens forskning omfatter datainnsamling, analyse og publikasjon\u00bb.[2]<\/p>\n\n\n\n
Fra antikken og frem til 1800-tallet var filosofi og vitenskap knyttet sammen, og forskere innen astronomi, fysikk eller medisin ble kalt naturfilosofer. Ibn al-Haitham, fra Basra i n\u00e5v\u00e6rende Irak, arbeidet med optikk, og la grunnlaget for vitenskapelig metode gjennom sine systematiske eksperimenter.[3]<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 1600- og 1700-tallet \u00f8nsket stadig flere \u00e5 formulere viten i form av fysiske lover. P\u00e5 1800-tallet ble vitenskap mer og mer assosiert med metodikken man brukte i studier av verden, og fagfelt som biologi, kjemi og fysikk fant sin moderne form. Termer som \u00abforsker\u00bb og \u00abvitenskapelige milj\u00f8\u00bb oppstod, og etableringen av forsknings-institusjoner \u00f8kte betydningen og p\u00e5virkningen av vitenskap i forhold til flere deler av samfunnet og kulturen.[trenger referanse]<\/p>\n\n\n\n