Empati\u00a0(fra gammelgresk,\u00a0empatheia) er evnen til \u00e5 sette seg inn i andres f\u00f8lelsesliv.[1]<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 ha empati med noen inneb\u00e6rer \u00e5 kunne bruke egne erfaringer (intellektuelt forst\u00e5) og andres uttrykk for f\u00f8lelser (emosjonelt oppleve) til \u00e5 oppfatte hvordan en annen har det, men p\u00e5 den andres premisser slik at man ikke tolker den andres f\u00f8lelsesliv som om det var ens eget.[2] I en empatisk situasjon forst\u00e5r den som har empati for en annen hvordan denne opplever en situasjon eller tilstand. Empati kan v\u00e6re grunnlaget for prososial atferd (intensjon om \u00e5 v\u00e6re til hjelp for andre), men trenger i seg selv n\u00f8dvendigvis ikke \u00e5 utl\u00f8se prososial atferd. For \u00e5 opp\u00f8ve en empatisk ferdighet trenger man \u00e5 h\u00f8ste erfaringer fra eget liv, men det er ogs\u00e5 utviklet egne oppl\u00e6ringsprogrammer[3] i sosial kompetanse, der empati inng\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Det er viktig \u00e5 skille mellom empati, \u00e5 kunne forst\u00e5 andres f\u00f8lelsesliv, og\u00a0sympati, \u00e5 ha en positiv innstilling eller\u00a0holdning\u00a0overfor en annen. Man kan ha en positiv innstilling til noen uten \u00e5 kunne sette seg inn i dennes f\u00f8lelsesliv, og \u00e5 motsatt kunne sette seg inn i andres f\u00f8lelsesliv uten \u00e5 ha en positiv innstilling til den andre.<\/p>\n\n\n\n