Uavhengighet betyr selvstendighet; selververving, og kan benyttes om fysiske og juridiske personer. Det er ogs\u00e5 forskjellige grader av uavhengighet. Norge betrakter p\u00e5 mange m\u00e5ter sin parlamentariske uavhengighet fra Sverige ved grunnlovsvedtaket i 1814, mens uavhengighetserkl\u00e6ringen i 1905 knapt feires.<\/p>\n\n\n\n
Mindre land som Monaco, Andorra og San Marino er formelt sett uavhengige, men reelt sett er Monaco p\u00e5 mange m\u00e5ter en del av Frankrike; p\u00e5 samme m\u00e5te som Andorra; mens San Marino er en integrert del av Italia.<\/p>\n\n\n\n
Landene i Den europeiske union betraktes som uavhengige, selv om de reelt sett har overgitt en stor del av sin selvstendighet til myndighetene i Brussel. Norge betraktes \u00e5 v\u00e6re uavhengig av EU, men er reelt sett er ogs\u00e5 underlagt mange av de lover og regler som gjelder i EU, selv om Norge ikke er medlem av unionen. \u00c5rsaken er at Norge er tilsluttet E\u00d8S-avtalen.<\/p>\n\n\n\n
Det finnes ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 at omr\u00e5der som formelt sett er biland i realiteten er \u00e5 betrakte som uavhengige land, f.eks. Hongkong, Macao og Bermuda.<\/p>\n\n\n\n
En fysisk person kan v\u00e6re uavhengig for eksempel sine foreldre eller ektefelle, hvis han eller hun selv kan greie seg \u00f8konomisk p\u00e5 egen h\u00e5nd. Dette forutsetter at han har egen inntekt, husv\u00e6re og p\u00e5 annen m\u00e5te greier seg p\u00e5 egen h\u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n
Politisk sett kan en representant v\u00e6re uavhengig av partiene, dvs. stemme ut fra egen overbevisning. Dette skjer oftest i kommunepolitikken, men kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 i\u00a0Stortinget\u00a0ved utmeldelse eller frast\u00f8ting fra politiske partier.<\/p>\n\n\n\n