Frihet\u00a0er avledet fra ordet fri, et begrep som er kommet til\u00a0norsk spr\u00e5k\u00a0fra\u00a0lavtysk, og betegner det motsatte av v\u00e6re fanget, bundet, eller begrenset.[1]\u00a0\u00c5 v\u00e6re fri og i frihet er \u00e5 v\u00e6re ubundet, uavhengig; med fulle rettigheter, det v\u00e6re politiske rettigheter, demokratiske rettigheter, ha\u00a0pressefrihet,\u00a0trosfrihet, og\u00a0ytringsfrihet, og lignende.[1]<\/p>\n\n\n\n
Ordet frihet kan brukes i flere betydninger.[1]. Frihet kan politisk bety selvstendighet (suverenitet), selvstyre, demokrati, pressefrihet, trosfrihet, ytringsfrihet, \u00e5 kjempe for landets frihet, rettstrygghet. Frihet kan bety mulighet til \u00e5 ferdes fritt (allemannsretten), \u00e5 ikke bli satt i fangenskap eller ikke \u00e5 leve i slaveri. Frihet kan bety rett, mulighet til noe (uten tvang) bevegelsesfrihet, handlefrihet, religionsfrihet, valgfrihet.<\/p>\n\n\n\n
Frihet, likhet og brorskap ble lansert som slagord under den franske revolusjonen. P\u00e5 engelsk omtales de fire friheter som talefrihet, religionsfrihet, frihet fra n\u00f8d, frihet fra frykt.[2]. Innenfor EU\/E\u00d8S er de fire friheter: Fri bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og personer. Man kan ogs\u00e5 tillate seg \u00e5 ta en frihet fra samfunnets konvensjoner. Historisk hadde adelen friheter som allmuen ikke hadde. Frihet kan ogs\u00e5 v\u00e6re fritak fra skyld, tjeneste, skatt eller lignende (skattefrihet, skyldfrihet, pantefrihet). Andre uttrykk for frihet er handlefrihet, frihet til \u00e5 velge og frihet under ansvar. Frihet handler om \u00e5 v\u00e6re uten noe eller slippe \u00e5 gj\u00f8re noe, \u00e5 v\u00e6re uten b\u00e5nd, restriksjoner eller tvang.<\/p>\n\n\n\n
I individuell og filosofisk forstand er frihet den kvalitet eller verdi som enkeltindivider har for \u00e5 kontrollere sine egne handlinger. Det \u00e5 forst\u00e5 frihet involverer hvordan man forestiller seg og strukturer enkeltindividets roller og ansvar i samfunnet i henhold til begreper som fri vilje og determinisme, noe som involverer metafysiske tankerekker.<\/p>\n\n\n\n
Den politiske teoretikeren\u00a0Isaiah Berlin\u00a0delte i essayet\u00a0Two Concepts of Liberty\u00a0(\u00abTo oppfatninger om frihet\u00bb) frihet inn i \u00abnegativ frihet\u00bb og \u00abpositiv frihet\u00bb.[3]\u00a0Negativ frihet forst\u00e5s som frihet fra tvang eller ytre p\u00e5virkning, mens positiv frihet forst\u00e5s som reell mulighet til \u00e5 realisere sine valg og muligheter. Klassiske liberale oppfatninger av frihet best\u00e5r av enkeltindividenes frihet fra ytre tvang (negativ frihetsoppfatning). Denne oppfatningen, som sammenfaller med\u00a0liberalistiske\u00a0oppfatninger, antyder at folk burde, m\u00e5, og kunne oppf\u00f8re seg i henhold til sin egen\u00a0fri vilje, og selv ta ansvar for sine egne handlinger. I kontrast vektlegger sosiale liberale oppfatninger p\u00e5 frihet p\u00e5 samfunnsmessig struktur og er derfor rettet mot \u00e5 sikre\u00a0egalitarisme, tanken om at alle mennesker er like (positiv frihetsoppfatning). I\u00a0f\u00f8ydale\u00a0samfunn var \u00abfrihet\u00bb et landomr\u00e5de innenfor arvelig rett (som\u00a0odelsrett) hvor rettighetene til herskeren eller monarken var oppgitt eller forlatt.<\/p>\n\n\n\n